Min første (college) kjærlighet

Dette innlegget er dedikert til Saquon Barkley. Eller kanskje mer til låra til Saquon Barkley. Ådne Sønderålske dimensjoner for å bruke en analogi til den norskeste av de norske sporter. Jeg var en fersk følger av NFL. Så fersk at min eneste omgang med draften var ti tolv visninger av det episke dramaet Draft Day med The Bodyguard himself, Kevin Costner, i hovedrollen. NFL-heads vil sikkert si at den filmen der ass, pøh, den er så lite real. Javel sier jeg da. Jeg ser ikke filmer for realness, kom ned av hesten.

Men la meg skrive litt om draften da, siden det var nettopp opptakten til draften i 2018 som førte Saquon Barkley inn i livet mitt. Hva er så en draft. Hvis jeg skal oversette det til norsk så må det kanskje bli “Utvelgelse”. Eller “Utvelgelsen” i bestemt form. Fordi det er jo selve gullbilletten for de som blir valgt. De utvalgte som får lov til å ta steget fra college og opp til National Football League, eller NFL som den går under. Dette er en årlig begivenhet som foregår den siste helgen i april. Den går over 7 runder og i overkant av 250 spillere blir valgt av de 32 ulike lagene i NFL på den mest uamerikanske og solidariske måten en kan tenke seg. Det laget som var dårligst i den foregående sesongen får førstevalget i draften året etter. Det vil si anledningen til å potensielt velge den beste collegespilleren på markedet. Rekkefølgen på lagene følger deretter fra dårligst til best for hhv valg 1 til og med 32. Når alle lagene så har valgt snus bunken igjen, og andre runde starter i den samme rekkefølgen. Dette skjer så sju ganger. Alle lagene har 10 minutter til å foreta valget sitt i første runde, 7 minutter i andre runde, 5 minutter i tredje til sjette runde og 4 minutter i syvende runde. Hvis man mot formodning skulle gå over tiden, mister man valget og det går til neste lag i draften. Dette høydramatiske opplegget starter som regel natt til fredag norsk tid, og første runde er rett og slett ganske gøy å følge live. Hvis du klarer å holde deg våken. I 2020-draften startet jeg med Draft Day etter at min mye bedre halvdel hadde lagt seg. Deretter halvannen time søvn, så draften fra 0130, hvor jeg holdt ut til ca runde 15 før jeg måtte kaste inn håndkleet. NFL er kanskje ikke veldig forenelig med norsk arbeidsliv ved første øyekast, men du kan du faktisk få med deg overaskende mye. Anyhow. Les mer på denne fyldige wiki-siden om draft-formatet. Er du tidlig i din NFL-følger-karriere vil jeg kategorisere dette under “nice to know”, så kanskje ta det når tiden er der og du føler at du faktisk trenger litt mer info om akkurat dette.

Hvor var jeg, jo, draften 2018. Min ilddåp til fenomenet draft. Av andre noterbare ting vil jeg bokført at jeg hadde Baker Mayfeild som nummer en på tross av de fleste draft-heads som hadde Sam Darnold som førstevalg. Dog, beste spiller i draften, det største fenomenet var Saquon. Å Saquon.

Denne highlight-videoen fra collegekarrieren ved Penn State. 10 minutter med ankelbrudd…

Da jeg så denne videoen ble på mange måter mitt forhold til NFL sementert. Dette er noen av de villeste idrettsutøverne på planeten, og dette er kanskje den største tiltrekningskraften til NFL. I vanlig fotball må du ha balltalent. I amerikansk fotball er trenger du ikke være borti ballen for å spille en stor og viktig rolle.Og det er strengt tatt bare et par spillere på banen som trenger ballfølelse. De andre må først og fremst ha evne til å gi og ta i mot juling. 

Tilbake til Saquon nå for å avslutte. Måten han løper på og unngår motstandere gir meg helt gåsehud. Det er kroppsbeherskelse av en annen verden. Og når han først blir truffet ploger han seg likegodt gjennom et par stykker før han går i bakken. Eventuelt hopper han over mennesker som den beste Karsten Warholm. Og alt gjør han mens han passer på den ovale skinnfilla som om det var en diamantbelagt gullbarre på vei til hvelvet. Det er ingen som gjør det som Saquon gjør det. En atlet av en annen verden. Faktisk en såpass vanvittig sjelden utøver at han var gradet av de fleste som 2018-draftens beste spiller. Og sett på som et toppvalg, selv om han er running back. Det er liksom ikke alltid sett på som legitimt å drafte running backs i første runde fordi du kan finne en plug and play running back i de fleste runder. Han ble da også draftet som nummer to av New York Giants, og fulgte opp med å bli rookie of the year i debutsesongen. I fjor var han mest skadet, og det ligger en liten comeback player of the year-vibe over 2021-sesongen. Jeg skal i alle fall følge med <3.

Oval Ball skal så klart også følge årets draft som er fra 29. April til 1. Mai i Cleveland. Se opp for Oval Balls aller første mock draft i ukene som kommer.

Forrige
Forrige

Power ranking: Quarterbacker pre - draft