The GOAT Bowl
Tom Brady mot Aaron Rodgers. Mattis Holt i VG-sendingen før søndagens kamper kalte den «The Goat Bowl», og vi skulle få se to av de aller beste quarterbacksene vi har sett i NFL, med mer enn 1000 touchdowns mellom dem. Kampen endte overraskende nok 14-12. Altså en ikke veldig offensiv match. Packers startet kampen sterkt med 2/2 drives som endte med touchdowns. Helt på slutten av drive nummer tre (som også skulle endt med en touchdown) dukker Bucs beste defensive spiller (Vita Vea) opp og tvinger frem en fumble, som snur kampen fullstendig. Da det gjenstår 3:04 får Tom Brady ballen på egen banehalvdel, og det oser «Brady Time» på Raymond James Stadium. Etter 4 pasninger til Russell Gage og en til hver av Brate, Fournette og Miller er Brady og Bucs på 1st and goal og kan med det sende kampen til overtime. 3rd and goal, Brady snapper ballen i siste sekund. Packers blitzer, men Brady kaster ballen inn i det eneste hullet på banen og Russell Gage har skåret 14-12. Da gjenstår bare én 2-point conversion, så er vi i overtime. Brady glemmer ukarakteristisk tiden. Bucs blir flyttet lengre bak, og kampen er etter hvert over.
Peter King skrev i sitt collumn «Football Morning in America» mandags morgen at den lave samlede poengskåren var et resultat av den økende cover-2 trenden som har tatt over defensive kampplaner over hele NFL. Bengals har slitt massivt mot cover 2, i sine to første kamper (Bengals slo riktignok Jets, men Jets spilte kun én eneste snap i cover 2). I tillegg til at det vært en oppskrift for hvordan håndtere Chiefs og Tyreek Hill de siste to sesongene. Matt LeFleurs kampplan så glimrende ut i starten av kampen med både løp på innsiden og utsiden, RPOs, screens, boot-legs, empty, bevegelser i forkant av snappen og ikke minst et velfungerende sett med korte, kjappe pasninger. Etter pause tok Todd Bowles grep, og Rodgers avsluttet kampen 2/10 på 3rd down. Førsteomgangen holdt likevel, for Brady og Bucs slet med å finne rytmen offensivt.
Mens Tom Brady måtte klare seg uten Mike Evans, Julio Jones og Chris Godwin, så det ut til at Rodgers nærmer seg «en ny Davante Adams». Romeo Doubs var uten tvil Packers største trussel på offense, og det er en link det blir spennende å følge. Det var i tillegg oppløftende å se David Bakhtiari tilbake fra skade, og det var tydelig forskjell på Packers offensive linje de snapsene han spilte. Denne kampen hadde likevel sett helt annerledes ut med to tilnærmet skadefrie lag.
Selv om «The Goat Bowl» ikke var noen spesiell offensiv kamp var det likevel en spennende kamp å følge. NFL handler om matchups, taktiske bataljer, endringer underveis og ikke minst om å ta de riktige avgjørelsene til riktig tid. Spesielt interessant var det å se hvordan Bradys og Rodgers håndtering av å bli blitzet nærmest tvang lagene til å prøve skape så mye pressure som mulig ved å rushe med kun 4. Jeg nevnte Vita Vea tidligere, men også Rashan Gary var glimrende, og for meg, kampens store spiller.
Rodgers tar altså Brady i et brennhett og pasningsvennlig vær på Raymond James Stadium, men hva skjer hvis lagene møtes i kulden på Lambieu Field i januar?
Noen andre notater så langt denne sesongen:
Cornerback Jeff Okudah ser endelig ut som noe (3rd overall pick i 2020).
Greg Olsen er en superstjerne i «boksen» for FOX.
Jeg hadde rett om rookie linebacker Devin Lloyd. SUPERSTJERNE.
Jeg tok feil om rookie WR Drake London.
Philadelphia Eagles har en kjempegod mulighet til å ende sesongen som 1st seed i NFC.