The Music City Miracle
Den russiske forfatteren og sovjetkritikeren Jevgenij Jevtusjenko skal ha sagt: “Jeg elsker sport fordi jeg elsker livet, og sport er en av de grunnleggende gleder i livet.” Jeg kunne ikke vært mer enig. I sportsverden, der lag eller utøvere konkurrerer mot hverandre om ære, avansement, pokaler, medaljer, titler og/eller prestisje, bevitner man heltemodige prestasjoner og bemerkelsesverdige hendelser når vinneren skal kåres. Noen så spesielle og intrikate at de virker usannsynlige og oppdiktet. Klyp meg i armen. “Det der kan ikke være sant”-øyeblikk.
Husker du Steven Bradburys ville OL-gull i Salt Lake City 2002? Mannen fra Australia som tok seg helt til finalen ved tilfeldigheter og flaks, før han også tok gullet fordi alle foran ham falt i siste sving? Helt vanvittig. Tøysete.
Det er her, i slike øyeblikk, den største gleden i sport ligger. Hvertfall for meg. Når de mest usannsynlige sett av hendelser, tilfeldigheter, prestasjoner og avgjørelser til sammen skaper og utgjør idrettsverdenens etterhvert mange mirakler. Selvfølgelig i de helt avgjørende øyeblikkene.
Så som mirakelet i Nashville, Tennessee, 8. januar 2000. Nærmere bestemt på Adelphia Coliseum, hjemmebanen til NFL-laget Tennessee Titans.
Nashville er forøvrig staten Tennessees hovedstad og den mest befolkede. Byen er kjent som Music City, etter at radiomusikken blomstret opp her så tidlig som i 1925, og har deretter blitt et sentrum for spesielt country-sjangeren i USA.
I Wild Card-kampen mellom hjemmelaget Tennessee Titans og Buffalo Bills skulle videre sluttspill-deltakelse avgjøres. Taperen avsluttet sesongen etter denne ekstrasjansen. Begge lagene hadde levert sterke sesonger frem til sluttspillet. Bills stod med 11-5, og var et av ligaens sterkeste forsvarslag. Mens Titans var denne sesongens beste lag som ikke gikk direkte til sluttspillet, med sine 13-3. Vinneren ville altså være en seriøs utfordrer til Super Bowl.
Brorparten av kampen var defensivt orientert. Ikke kjedelig, men tett og tøff. Som en Wild Card-kamp skal være. Første kvarter endte uten poeng til noen av lagene. De neste femten minuttene scoret først Titans touchdown ved quarterback Steve McNair, før kicker Al Del Greco satt en field goal i omgangens siste play. Titans ledet 12-0 til pause.
I andre omgang kom Bills mer med. De scoret først en touchdown etter en drive på 64 yards, og senere en ny touchdown med et liknende forspill. Fordi de misset på sitt to-poengs forsøk etter den andre touchdownen, ledet de 13-12 idet kampen gikk inn i en svært spennende avslutning.
Titans tok imot ballen med 6:15 igjen på klokka. McNair ledet laget fremover. Godt hjulpet av de ikke ukjente tilfeldighetene, for eksempel da en avgjørende pasning gikk via en Bills-linebacker før mottak, kunne Del Greco sparke hjem en 15-13 ledelse fra 36-yard med 1:48 igjen på klokka. The plot thickens.
Likevel maktet Bills å svare. Quarterback Rob Johnson ledet laget 37 yards på fem plays - godt inn på Titans banehalvdel. Johnson hadde såpass dårlig tid at da han mistet skoen på fjerde play, rakk han ikke engang å ta den på seg igjen før det femte. Med 16 sekunder igjen av kampen fikk Bills-kicker Steve Christie muligheten til å sparke inn en trepoenger - og satt den. Bills ledet 16-15. The plot is impossible.
Vel, det var dette med mirakler da. Og gleden ved sport.
Fordi avgjørelsen som falt, var så smått utrolig, sammensatt og nærmest uvirkelig, er den best fortalt av de som deltok. Jeg er ikke en god nok skribent til å gjenfortelle denne historien med den nerven og de skildringene et slikt mirakel krever. Se isteden klippet under og døm selv. Tenk så gjerne på Jevgenij Jevtusjenkos ord når avgjørelsen faller. Da er du kanskje enig med meg?
God fornøyelse.